NEW YORK (Nettavisen:) Etter å ha blitt milliardær i 2016, tok Are Traasdahl ferie. Han hadde solgt selskapet han hadde bygd opp, Tapad, for tre milliarder kroner til Telenor, og inviterte familien med på verdensomseiling.
Men ute på reisen merket han at noe var galt. Etter å ha sett barn sulte i India, så han tonnevis av mat som råtnet på bakken i New Zealand. Matindustrien ville ikke ha den.
I Kambodsja traff han en risbonde som måtte ta barna sine ut av skolen og sende dem til arbeid i en kinesisk klesfabrikk. Grunnen: Prisen på ris hadde falt fra rundt 2,5 til 2,1 kroner kiloen. Den samme risen ble solgt i matbutikker i USA til over 60 kroner kiloen.
– Noe er helt feil med matverdikjeden. Pengene for maten går i liten grad til de som dyrker den, og veldig mye mat som dyrkes blir aldri spist, sier han.
Han sier at en tredjedel av all maten som er laget aldri kommer til en forbruker. Og så kaster vi omtrent en tredjedel av det som kommer frem.
– Så halvparten av all mat som blir laget blir ikke spist, sier han.
Flytte plommer med teknologi
Det ga Traasdahl ideen til sin nye milliardidé, Crisp.
Les også: Her blir ti tonn nydelige plommer til søppel
Crisp ble utviklet som en plattform der aktører i matindustrien kan dele informasjon. Hensikten er å bedre distribusjon og sørge for at mindre mat blir kastet.
– Man kan for eksempel sende norske plommer som ingen skal ha til steder med høy etterspørsel, eller bruke dem i produkter med lengre holdbarhet, forklarer Traasdahl.
Crisp startet uten kunder, men pandemien ble et vendepunkt. Behovet for effektiv distribusjon ble tydelig da tomme butikkhyller og overskuddslagre dominerte bildet.
Med store avtaler, blant annet med Whole Foods, har Crisp vokst til å bli en industrileder med 6000 kunder globalt. I Norge er Tine, Orkla og Rema blant brukerne.
– Det var utrolig vanskelig i starten. Ingen følte at de satt med det største problemet, og å samle data fra flere aktører krevde en massiv innsats. Men nå har vi kommet dit hvor plattformen hjelper industrien å samhandle effektivt, sier Traasdahl.
Crisp vokser raskt
Crisp er nylig kåret til et av de raskest voksende selskapene i USA. Plattformen har gjort det mulig å redusere matsvinn betydelig, samtidig som kundene har spart penger og blitt mer effektive.
– Vi snakker om en trippel bunnlinje. Det skal være bra for kundene, det skal være bra for verden og det skal være bra for oss, sier Traasdahl og smiler fornøyd.
Hva Crisp er verdt, er ikke kjent, men Traasdahl bekrefter at det nå prises til flere milliarder kroner, etter stadig nye runder med investorer. Traasdahl selv er største eier.
– Prisingen har jeg ikke sagt noe om. Det er en av fordelene med å være et privat selskap i USA. Men jeg har fortsatt en veldig stor eierandel, sier han.
– Er det ikke litt nervepirrende å investere så mye i starten? Du vet jo ikke om det skal funke.
– 9 til 10 oppstartsselskaper funker jo ikke. Men vi begynner å få en god «track record». Man blir bedre jo flere ganger man gjør noe, sier han.
Are Traasdahls tredje suksess
Crisp er den tredje milliardsuksessen Traasdahl står bak. Han startet med å være med på å lage teknologien bak SMS-avstemningene til TV 2s «Idol».
Han flyttet til USA som 29-åring for å gjøre det samme med «American Idol». Selskapet hans, Thumbplay, ble solgt for to milliarder.
Deretter startet han Tapad, som hadde et system som lot annonser identifisere enkeltbrukere som beveget seg mellom datamaskin, nettbrett og mobiltelefon. Selskapet ble solgt til Telenor for tre milliarder kroner.
TJENTE GODT: Are Traasdahl solgte Tapad til Telenor, som senere måtte skrive ned verdiene kraftig. Telenor solgte imidlertid selskapet videre til Experian til en god pris. Foto: Halvor Ripegutu
Traasdahl tror imidlertid Crisp kan bli mye større:
– Jeg tror det kan bli ti ganger større enn Tapad. Matproduksjon er et helt enormt marked, et av de tre største i verden, sier han.
Les også: Gunnar Stavrum: Milliardæren fra Orkdal og NTNU
Alle selskapene til Traasdahl har han imidlertid skapt i USA, ikke i Norge. Mens Danmark og Sverige har fått opp gigantiske selskap innen legemiddelvirksomhet og teknologi, domineres Norge fortsatt av selskaper basert på naturressurser. De har ofte røtter langt tilbake i forrige århundre, og med staten som største eier.
Tidligere i august advarte NHO nettopp mot denne utviklingen.
Les også: Slår alarm: Norge knuses av Danmark og Sverige
Advarer mot exit-skatt
Traasdahl er bekymret for gründervirksomhet i Norge.
– Jeg føler at det er veldig tungt. Folk er misfornøyde. Det var en viss optimisme før, men det som skjer med exit-skatt og skatt på urealisert gevinst gjennom formueskatt er veldig ødeleggende.
Han mener at problemene har tiltatt de siste årene. Regjeringen innførte blant annet en ny exit-skatt på formuer som flyttes ut av landet. Gründere kan dermed ikke flytte ut av landet uten å betale en stor skatt til staten.
– Vil man flytte hit, risikerer man å bli skattet på urealisert gevinst og så ikke kan flytte ut igjen. Det er en veldig dårlig idé, sier han.
Les også: Are Traasdahl tror på en verden nesten uten landegrenser om 30 år
Han sier at mange gründere han har snakket med nærmest føler seg fiendtliggjort.
– Man tar risiko og bygger nye arbeidsplasser, men blir ikke sett på som en ressurs. Vil ikke regjeringen at det skal lykkes i Norge? Jeg tror dette er veldig uheldig for landet.
Han sier at det også blir veldig vanskelig å tiltrekke seg investorer fra andre land til Norge.
Bor i New York
Mange oppstartsbedrifter kan ha en stor verdi på papiret uten at de tjener penger. Det gjør at gründerne kan bli tvunget til å selge aksjer i selskapet for å betale formuesskatten, hvis de i det hele tatt får til det.
– Jeg vil jo ikke selge egne aksjer, den kapitalen skal gå inn i selskapet for å vokse videre. Selv om man har papirverdier, så har man ikke nødvendigvis kapital til å betale skatt, sier Traasdahl.
Are Traasdahl Foto: Halvor Ripegutu
Traasdahl har bodd i USA mesteparten av sitt voksne liv og rammes dermed verken av exit-skatt eller formuesskatt. Han understreker imidlertid at staten han bor i, New York, langt ifra er noe skatteparadis.
– Jeg har et utrolig høyt skattenivå her også, men de har i hvert fall skjønt at man ikke kan skatte urealisert gevinst. Det er veldig skattevennlig med tanke på å bygge noe, men med en gang du tjener penger, så blir du skattet av det.
Forskjell på Norge og Sverige
Traasdahl beskriver en kulturforskjell mellom Norge, og land som Sverige og USA: Der er det langt større aksept for risiko og feiling. Han mener dette, kombinert med et mindre byråkratisk skattesystem, har gjort Sverige til en grobunn for suksesshistorier som Spotify og Klarna.
– Vi risikerer å tape konkurransen om de beste talentene og de mest innovative ideene hvis vi ikke tilpasser oss. Innovasjon krever fleksibilitet og støtte, ikke hindringer, sier han.
Traasdahl trekker frem at norske gründere ikke bare sliter med formuesskatten, men også med begrensninger i kapitalmarkedet. Han nevner også at Sverige har lyktes med å bygge opp sterke gründermiljøer fordi deres skattesystem oppmuntrer til reinvestering av kapital i nye selskaper.
– I Norge ser vi ofte at kapitalen forsvinner ut av landet, delvis på grunn av manglende insentiv for reinvestering. Dette er en stor utfordring, sier Traasdahl.
